Nedenfor har vi gjengitt en norsk oversettelse av Nürnbergkodeksen i fulltekst. Den opprinnelige utgaven av teksten finnes i US Government (1949).
Punktene er hentet fra Forskningsetikk.no som også har en meget god oversikt over ulike komiteer og rettningslinjer i tillegg til Nürnbergkodeksen.
1. Frivillig samtykke fra forsøkspersonen er absolutt nødvendig.
Dette betyr at den aktuelle personen bør ha juridisk evne til å gi sitt samtykke; bør være i en slik situasjon at han er i stand til fritt å utløve sitt valg uten innslag av tvang, og bør ha tilstrekkelig kunnskap om og forståelse av elementene i det aktuelle fagområdet til at han er i stand til å komme frem til en avgjørelse som er preget av forståelse og opplysthet. Dette siste elementet krever, før en bekreftende avgjørelse fra forsøkspersonen aksepteres, at han er informert om forsøkets art, varighet og hensikt; metoden og fremgangsmåten som vil blir brukt; alle ulemper og farer som rimeligvis ville kunne forventes samt de virkninger på hans helse og person som deltagelse i forsøket vil kunne resulteres i.
Ansvaret for og plikten til å konstatere samtykkets kvalitet påligger enhver enkeltperson som initierer, styrer eller deltar i forsøket. Dette er en personlig plikt og et personlig ansvar som ikke ustraffet kan delegeres til andre.
2. Forsøket bør være av en slik art at det fører til fruktbare resultater som gagner samfunnet og som ikke kan sikres ved bruk av andre metoder eller studiemåter og som ikke er vilkårlige eller unødvendige.
3. Forsøket bør ha en utforming og være basert på resultatene av dyreforsøk og den kunnskap om naturhistorien til sykdommen eller eventuelt annet problem som studeres som sikrer at det forventede resultatet vil rettferdiggjøre gjennomføringen av forsøket.
4. Forsøket bør utføres på en måte som unngår all unødvendig fysisk og psykisk lidelse og skade.
5. Forsøk bør ikke utføres der det er en a priori grunn til å tro at dødsfall eller skade som fører til uførhet vil inntre, med mulig unntak av forsøk der forsøkslegene også deltar som forsøkspersoner.
6. Risikoen som tas bør aldri være av større omfang enn det som rettferdiggjøres av den humanitære betydningen av problemet som forsøket er ment å løse.
7. Behørige forberedelser bør foretas og tilstrekkelige fasiliteter bør gjøres tilgjengelige for å beskytte forsøkspersonen mot selv den minste mulighet for skade, uførhet eller død.
8. Forsøket bør kun utføres av personer med vitenskapelige kvalifikasjoner. Den høyeste grad av ekspertise og forsiktighet bør forlanges i alle forsøkets stadier av dem som gjennomfører eller deltar i forsøket.
9. Forsøkspersonen bør i den tidene forsøket pågår stå fritt til å bringe forsøket til opphør dersom han har kommet i en fysisk eller psykisk tilstand der forsøkets fortsettelse for ham virker umulig.
10. I den tid forsøket pågår bør ansvarshavende forsker være forberedt på å bringe forsøket til opphør på et hvilket som helst stadium dersom han har sannsynlig grunn til å mene etter utøvelse av den gode tro, overlegen ekspertise og forsiktig vurderingsevne som kreves av ham at en fortsettelse av forsøket sannsynligvis vil føre til skade uførhet eller død for forsøksperson.
Angående korona/mRNA vaksinene:
Det er per i dag ikke dokumentert at korona/mRNA-vaksiner er trygge for menneskelig bruk, spesielt ikke når det gjelder barn og unge som heller ikke er en del av risikogruppen når det gjelder korona. Dette er en ny og eksperimentell teknologi. FHI innrømmer at vaksinen kan påføre barn alvorlig sykdom, eksempelvis såkalt forbigående hjertelidelser (hjertebetennelse), og at man derfor ikke anbefale for barn. Til tross for erkjennelse om alvorlig sykdom, samt manglende kunnskap, velger FHI likevel å anbefale helsepersonell å påføre barna en potensielt dødelig lidelse/sykdom. At man står overfor et eksperiment, og nå foreslår at landets barn skal delta i eksperimentet, bekreftes av at FHI innrømmer manglende kunnskap. Det er fullstendig uhørt og uholdbart å gi denne korona/mRNA med ukjent innhold til barna.
Vaksinene er på forskningsstadiet:
Alle vaksinene er hasteinnført og innehar kun midlertidig betinget godkjenning (FDA`s EUA) (EMA) til tross for at oppfinner av mRNA-teknologien, Dr. Robert Malone(1), samt tusenvis av leger rundt om i verden(2) har gått sterkt ut og advart befolkningen mot å ta korona/mRNA-vaksiner. I situasjoner der det er et stort udekket medisinsk behov, kan myndighetene godkjenne en vaksine som betinget før man har all dokumentasjon som vanligvis kreves(3). Se rapporterte bivirkninger(4), samt potensielle skader(5).
Når det gjelder korona/mRNA-vaksiner er det egentlig ikke mulig for personer å avgi et gyldig informert samtykke fordi vaksinene ennå ikke er endelig godkjente og tilstrekkelig sikkerhetsinformasjon ikke er tilgjengelig; sikkerhetsstudiene er fremdeles pågående, og vaksineprodusentene vil ikke kunne søke om endelig godkjenning før om 2 år. Man kan ikke rettferdiggjøre vaksinering av barn og unge uten å bryte med Grunnloven, Menneskerettigheter og Nürnberg-kodeksen. Vaksinene er eksperimentelle medikamenter og er kun under betinget nødgodkjenning(3,6). Vaksineprodusentene og norske myndigheter har i tillegg allerede brutt reglene for betinget godkjenning da det finnes en rekke dokumentert godkjente og effektive alternativer(7) mot korona som blant annet ivermektin som har vært på markedet siden 1982; samt at legemiddelselskapene fraskriver seg alt ansvar(8) for skadevirkninger av vaksinene som tilføyd angående Norske forskningslover tidligere i dokumentet.
WHO sine endringer av Pandemi definisjon – les hele artikkelen
WHOs endring i mai 2009 av definisjonen for en pandemi er den virkelige årsaken til at det som har forekommet i 2020/21 i COVID øyemed har blitt kalt en “pandemi”. Endringen gjorde definisjonen veldig vag; til å gjelde antall smittetilfeller; ikke lenger definert etter alvorlighetsgrad og død. «Pandemics can be either mild or severe in the illness and death they cause, and the severity of a pandemic can change over the course of that pandemic».