Mental helse og nedstenging

 

Etter at korona-restriksjonene ble innført ble pågangen hos hjelpetelefonene tredoblet. 10 000 innringere er mennesker som vanligvis ikke sliter psykisk. Flere er ensomme nå enn før korona-restriksjonene ble innført, og mange er mindre fornøyde med livene sine, ifølge en undersøkelse utført av FHI. Det er mye vi ikke vet om hva nedstengingen vil koste oss, men ved å se på tall og informasjon som vi har tilgjengelig, kan vi danne oss et bedre bilde av hvor alvorlige konsekvensene kan bli.

 

 

I Norge deltok 26 000 personer fra fire forskjellige kommuner i en undersøkelse om mental helse i november og desember 2020. Flere av deltakerne hadde deltatt i folkehelseundersøkelser året før, og det var derfor mulig å sammenligne resultatene og se hvordan de endret seg. Undersøkelsen fant ut at utfordringer knyttet til den mentale helsen og ensomhet var vanlige problemer. 1 av 3 var ensomme og 1 av 4 var misfornøyd med livet. Deltakere fra Bergen og Oslo ble mest påvirket fordi de levde under strengere lokale restriksjoner.

 

De mest ensomme var arbeidsløse, personer som levde på trygd, de som hadde hjemmekontor, og studenter. Deltakerne rangerte hvor ensomme de var på en skala fra 1 til 10. For studentene var den gjennomsnittlige scoren 3,1 før nedstengingen, men økte til 3,9 etter nedstengingen. Da alle deltakerne ble bedt om å bedømme hvor fornøyde de var med livene sine, var gjennomsnitt-scoren 7,5, og sank til 6,8 etter nedstengingen begynte. I Oslo var scoren 6,5. Det betyr at det gjennomsnittlige lykkenivået har blitt lavere. Deltakernes oppfattelse av hvor meningsfylt livet er hadde ikke endret seg drastisk og det var bare 0,03 poeng forskjell. I Agder og Nordland hadde psykiske vansker økt fra 7,7% i juni til 11,3% i november/desember 2020. (Kilde: K1)

Mental Helse er en hjelpetelefon hvor personer som har det vanskelig kan snakke med noen. Organisasjonen tilbyr både telefonsamtaler og chat gjennom en nettside. I 2019 hadde Mental Helse 4 060 samtaler gjennom chat, mens i 2020 hadde det økt til 24 395. Gjennomsnittsalderen til brukerne er 21 år. Noen av de yngste brukerne er rundt åtte år gamle. På chatten handlet 10 000 dialoger om selvmord i 2020 og det er en økning på nesten 8 000 sammenlignet med 2019. Antall telefonsamtaler som handlet om selvmord hadde økt fra 3 000 i 2019 til 4 700 i 2020.

 

Hjelpetelefonen hadde også fått 10 000 nye innringere som vanligvis ikke sliter psykisk fordi at de følte seg ensom under nedstengingen. Det er vanlig å være bekymret over økonomien og arbeidsledighet. Andre bekymringer er ensomhet, helsen til noen man er glad i og endringer i dagliglivet. (Kilde: K2, K3, K4)

 

I februar 2021 uttrykket 245 psykologspesialister og psykologer bekymringen for barn- og unges psykiske helse i en kronikk på NRK. De mente at det var nødvendig å ansatte flere innenfor psykisk helse og at regjeringen må lage en plan ettersom antall henvendelser vil øke. Psykologene mener at når unntakstilstanden varer over lengre tid hvor barn og unge ikke får gå på skole, møte venner og ha en forutsigbar hverdag, så vil det påvirke den psykiske helsen deres. Psykologene er blant annet bekymret for at flere vil kunne utvikle spiseforstyrrelser, psykose, selvmordstanker og vansker med familierelasjoner. (Kilde: K5)

Ca. 500-600 mennesker tar selvmord hvert år i Norge, ifølge FHI. I 2018 tok 674 personer selvmord. VG har skrevet at selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant personer mellom 10 og 24 år. Selvmordsstatistikk for 2020 er ennå ikke offentliggjort, men vil bli offentliggjort høsten 2021. (Kilde: K6)

 

ABC nyheter har skrevet om de overlevende etter 22. juli-angrepet og hvordan nedstengingen har påvirket dem. Flere av de overlevende har PTSD. En av dem som ble intervjuet sa at det å komme seg ut hjelper han å tenke på noe annet enn terrorhandlingen. Eksempler på aktiviteter som fikk ham til å føle seg bedre var å møte venner, gå på kino og kafe. På grunn av nedstengingen og restriksjonene var det vanskeligere å møte andre mennesker og å komme seg ut. Det har medført at flere blir ensomme og isolert, i tillegg til at det blir en belastning for deres mentale helse. (Kilde: K7)

 

CSC har sagt at 1 av 4 unge voksne sliter med selvmordstanker, har Washington Post skrevet. I 2018 vurderte 10,7% å ta selvmord, mens i 2020 vurderte 25,5% det samme. Ifølge en føderal undersøkelse sliter 40% av amerikanere med den mentale helsen eller et narkotika-relatert problem. 75% av unge voksne har det vanskelig. Da COVID-19 ble kjent ble 175$ milliarder gitt til sykehus, mens bare 1% ble gitt til tilbud knyttet til mental helse og rusrehabiliteringen. (Kilde: K8)

 

Ifølge NRK hadde Japan 2 057 COVID-19-relaterte dødsfall og 2 153 selvmord i oktober 2020. Både NRK og Washington Post har skrevet at selvmordsraten blant kvinner har økt med 83% i oktober 2020 sammenlignet med 2019. For menn har det økt med 22%. Årsakene til det kan være økonomiske problemer, at forretninger ble stengt, og at det ikke var noen skoler eller barnehager til å ta hånd om barna. Japan er et av de få landene i verden som offentliggjør selvmordsstatistikken flere ganger i året. (Kilde: K9)

 

BBC har skrevet at sosial avstand kan medføre at flere føler seg isolert. I en artikkel skriver de om døve og tunghørtes opplevelser knyttet til restriksjonene. I flere land er ansiktstildekning påbudt. Det gjør kommunikasjon vanskeligere for døve fordi at mange er avhengig av klar lyd, ansiktsuttrykk og munnavlesning. Det er vanlig for døve å føle seg ensomme på grunn av disse forandringene. Storbritannia har planer om å kjøpe inn utstyr til sykehus som gjør kommunikasjon for døve lettere, i tillegg til at COVID-19-informasjon skal bli tilgjengelig på tegnspråk. (Kilde: K10)

 

Ifølge The Guardian kan personer som har blitt utsatt for voldtekt eller vold, oppleve PTSD-relaterte flashback av COVID-19-restriksjonene. Ansiktstildekking kan minne om å bli kvalt og at noen dekker til munn og nese med hånden sin. (Kilde: K11)

Når mennesker blir fratatt muligheten til å møtes og være sosiale, barn og unge veksler mellom å gå på skolen fysisk og å være hjemme, er det naturlig at det for mange vil få følger for den mentale helsen. For mange som allerede er utsatte, sliter med avhengighet eller har vanskelige familierelasjoner, vil problemene forverres. Når hjelpeapparatene blir overbelastet og ikke får den støtten de trenger, så blir problemene ekstra vanskelige. Det er mye fokus på hvilke ettervirkninger COVID-19-sykdommen kan gi, men vold og overgrep gir også ettervirkninger som kan vare livet ut. Når mange av ofrene er barn og unge er dette følger vi må leve med i en lang tid fremover, og vi må spørre oss om det er verdt å betale for nedstengingen med vår egen, og våre barn og unges, psykiske helse.

 

 

 

 

 

 

 

·       «Corona-isolasjon trigget Tarjei Jensen Bechs (28) posttraumatiske stresslidelse». ABC Nyheter. Elisabeth Bergskaug. 22. mars 2020. (K7)