adminI 2009 forandret Verdens helseorganisasjon selve definisjonen av hva en pandemi er. Nå kan til og med milde og lite alvorlige sykdommer betegnes som pandemier.
Skrevet av Kjetil Andreas Dreyer
I mai 2009 endret WHO definisjonen for hva en pandemi er. Definisjonen gikk fra å gjelde alvorlighetsgrad og dødelighet, til å dreie seg om antall smittetilfeller, som virker å inkludere selv sesongbasert influensa etter dagens definisjon. 192 land har signert avtale med WHO, og har blitt presset til å implementere en beredskapsplan som har gått på bekostning av grunnlover og menneskerettigheter. Dette må vi stille kritiske spørsmål til da det blir brukt helt feil i global beredskapssammenheng med katastrofale dyptgripende følger.
Gjentakende sjokkdoktriner iverksettes ovenfor befolkningen, den ene mer inngripende enn den andre, hvilket rettferdiggjør spørsmålene: Ligger det en agenda bak alt dette som ikke tjener menneskeheten som helhet, og hva ligger eventuelt bak denne agendaen?
Dette spørsmålet burde flere ha stilt i fra 1933 og frem til 1945 og mange skulle nok ønske de gjorde det.
La oss se…
Bildene under viser hvordan definisjonen av en influensapandemi har blitt endret av WHO
Dette var WHOs definisjon av en pandemi før mai 2009:
Før mai 2009: Definisjonen var ut ifra høye dødstall og alvorlighetsgrad samt globalt omfang. Dette kan anses som definisjonen av en ekte pandemi.
Her er WHOs definisjon av en pandemi etter endringen i mai 2009:
Her gikk det hele meget galt for verden!
Fra mai 2009: «Pandemics can be either mild or severe in the illness and death they cause, and the severity of a pandemic can change over the course of that pandemic».
Endringen gjorde definisjonen veldig vag og til å gjelde antall smittetilfeller, ikke lenger definert etter alvorlighetsgrad og død, men antall tilfeller/utslag.
For å gjøre situasjonen verre har vi i 2020/21 også akseptert utslag på et screeningverktøy som PCR-hurtigtester (med 45 CT) som gir falske utslag (alt over 25 sykluser er for høy CT-verdi og har bevist å gi en enorm grad av falske positive utslag). Utslag på PCR-testen omtales som antall smittetilfeller i media, hvilket er misvisende og ikke god vitenskap. Testen forteller ikke om en person er syk eller i fare for å smitte, den gir kun en indikasjon på spor.
Samtidig må vi spørre oss selv, hvor ble det av influensa-statistikkene i 2020/21? De forsvant nærmest globalt og dette er også godt dokumentert.
SAMFUNNSKOSTNADER
Høsten 2009 ble svineinfluensa-pandemien lansert og den omtales blant annet som den største medisinske skandale i historien. 350 millioner kroner i erstatninger er siden 2009 utbetalt ut til vaksineskadde ofre i Norge alene. 1600 barn i Norden har siden 2009 fått sine liv ødelagt av narkolepsi og andre autoimmune sykdommer etter vaksinen Pandemrix som ble levert av GlaxoSmithKline. Jeg ledet på den tid Vaksineaksjonen og stod hardt på i mediebildet for å informere det norske folk om hva som foregikk da. I 2020/21 har vi så vidt sluppet til i debatt og blir hardt sensurert i sosiale medier.
Tross at dødstallene har gått ned i 2020 sammenliknet med 2018/19 behandles nå utslag på tester og antall talte tilfeller som grunnlag for å opprettholde en meget omfattende pandemiberedskap.
Et vesentlig punkt å ta med er at Sverige som ikke hadde nedstenging eller andre inngripende smitteverntiltak hadde ikke økning i dødsfall, sammenlignet med tall over en 10 års periode.
Milliarder av kroner brukes på denne dugnaden og til å kjøpe hastegodkjente, eksperimentelle vaksiner. Barn og unge som har minst sannsynlighet for å bli smittet og å smitte andre. Med nær 0 % tilfeller av død ved korona har de allikevel blitt innlemmet i dugnaden og utsettes for et testregime verden aldri har sett maken til. Det er ikke akseptabelt at våre barn utsettes for høyst eksperimentelle og risikable vaksiner.
Den samfunnsøkonomiske kostnaden kan ikke kun regnes i penger, men i vaksineskader, psykologiske problemer, selvmord, helseskader på barn og unge, psykologiske skader på barn og unge, og mye mer. Alt dette på grunn av voksne menneskers frykt og irrasjonelle handlinger.
Corona Investigative Committee og World Doctors Alliance virker å ha kommet frem til samme konklusjoner:
1. Alvorlighetsgraden av korona virus variantene er ikke så alvorlig som det blir frontet av WHO, CDC, Regjeringer og Media.
2. Dette ville ikke kunne kalles en pandemi ut ifra tidligere/riktige definisjoner.
3. De overgripende tiltakene til regjeringen er ikke på gyldig grunnlag.
4. PCR-testene er ikke et gyldig verktøy for virus-deteksjon.
5. Koronavaksinene inkludert mRNA er ikke bevist trygge for menneskelig bruk.
Hvor omfattende må opprydningen og ansvarsfordelingen bli?
Ansvaret ligger blant annet på WHO sine skuldre og regjeringene i alle landene som har signert WHO-avtalen og godkjenner WHO sin utvannede og skadelige pandemi-definisjon.
Er dette blitt en absolutt parodi og et komplett svik av befolkningen? Vi får ikke mulighet til å ta et informert valg. Informasjonen vi får servert er medienes og politikernes fryktbaserte propaganda.
Muligheten til å ta et grundig informert valg, er kastet ut vinduet i bytte mot nær sagt ren fryktbasert propaganda fra media og politikere. Deres oppgave og plikt er å tjene befolkningen og folkets beste, ikke deres syn på hva som er det beste.
Det er allerede brutt en rekke punkter i FNs menneskerettskonvensjon, Norges grunnlov og Nüremberg-kodeksen.
Den såkalte pandemien er blitt brukt og brukes til å frata individer sin frihet og deres menneskerettigheter og tildele en sentralisert maktstruktur enda mer makt over individer. Alt, så klart, under påskudd av å dreie seg om smittevern. Men tap av frihet og menneskerettigheter i bytte mot falsk trygghet er ikke et rettferdig eller lovlig bytte.
Samtidig nærer det industrier som direkte og indirekte profitterer på pandemien, som ved salg av vaksiner, masker, og desinfeksjonsmiddel i milliarder av liter med en ekstrem profittmargin. «Follow the money».
Her må det tydeligvis en opprydning til, og alle i sentrale stillinger er ansvarlige for sine handlinger. Farene av å følge autoriteter blindt og fraskrive seg ansvar, er alt for stor og nå kommer tiden for befolkningen å si STOPP. Det ser ut som den virkelige dugnaden blir å rydde opp i frykt-maskineriet som har overkjørt befolkningen; og sørge for at slike feil ALDRI gjentar seg.
Det er mange spørsmål som må stilles til alle ansvarlige og besvares videre.
Spørsmål som:
– Kan testene ha slått ut på vanlig influensa og gitt COVID skylden?
– Kan testene ha vært kontaminerte fra starten av?
– Kan maskebruken ha bidratt til å gjøre folk syke? (lunge/pustevansker)
Tilfeldig at dette er lignende symptomer som «covid»?
– Hva inneholder vaksinene, inkludert (hemmelige) ingredienser?
– Hvorfor er det signert ansvarsfraskrivelse med legemiddelfirmaene?
– Hvorfor sensurerer sosiale medier, medieselskaper og organisasjoner uttalelser fra leger, vitenskapsfolk og frie mennesker som stiller kritiske spørsmål til PCR-testene, koronavaksinene, og tiltakene?
– Et hvert individ har rett til godt informerte valg. Hvorfor er ikke dette ivaretatt av myndighetene og media?
Mange flere harde spørsmål må nå besvares med grundige bevis.