BARNAS RETT

14. september 202123. september 2021

admin

Del med andre

«Barnets beste» og «Barnets rett til å bli hørt» er to viktige prinsipper som alltid skal følges i saker som gjelder barn. Prinsippene går igjen både i FNs barnekonvensjon og i vår egen grunnlov. De har blitt høyst aktuelle i forbindelse med koronavaksinering og gjentagende testing på skoler og i barnehager.

Barnekonvensjonen fylte 30 år den 20. November 2019. Norge fikk 1. Juni 2018 tilbakemelding fra FNs «Committee on the Rights of the Child» (CRC), som overvåker Norges oppfølging av barnekonvensjonen.

Komiteen påpeker manglende kunnskap om konvensjonen og barns rettigheter, og manglende systematisk oppfølging her i Norge (jfr punkt 10). Deres anmodning var at staten må sørge for at alle elever uavhengig av skoletrinn informeres rundt deres rettigheter, og at det gis relevant informasjon og opplæring til alle som jobber for og med barn, politikere og forvaltning.

Direktoratet har i etterkant av dette blant annet laget en veiledning, «Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen».

Her er generelt 4 viktige prinsipper konvensjonen fremmer:

Artikkel 2- ikke diskriminering

Artikkel 3 – barnets beste

Artikkel 6 – rett til liv og utvikling

Artikkel 12 – barnets rett til å bli hørt

Alle de andre artiklene i barnekonvensjonen skal tolkes i lys av disse (jfr regjeringen.no)

«Barnets rett til å bli hørt» og «barnets beste» følger også av Grunnloven § 104, det vil si at grunnloven poengterer prinsippene. «Å bli hørt» kan skje direkte, ved å snakke med det enkelte barn, men også indirekte gjennom en representant eller et egnet organ, f. eks barnas representant i kommunen, elevråd, barn og unges kommunestyre og FAU.

Kommuner og alle organer skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, og andre tiltak, for å gjennomføre de rettighetene barna har som følger barnekonvensjonen, (jfr artikkel 4 i barnekonvensjonen og menneskerettighetsloven § 2.) Det vil si at alle som behandler saker eller fatter vedtak/bestemmer noe på vegne av barn, må følge barnekonvensjonen. Hvis ikke kan vedtaket oppheves som ugyldig.

Barnekonvensjonen krever også at saksbehandling skal være effektiv, barnevennlig, og lett tilgjengelig. Det vil si at behandling av saker når barn er involvert ikke må ta lang tid. Det kan være i strid med barnets beste. I saker som omhandler barn, skal barn forstå hva som skjer, og informeres med et språk som barn forstår. For at barn og unge skal få ivaretatt deres rettigheter, må håndhevings- og klageordninger være kjent for dem.

Barnets beste;

Barnekonvensjonen påpeker at «barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnets beste er en rettighet, saksbehandlingsregel, og et generelt prinsipp. Siden det er en rettighet skal barnets beste vurderes, det vil si at det ikke kan unnlates – det blir da en (saks)behandlingsfeil.

Barnets beste skal trekkes inn fra starten, og prege hele saken. Barn skal få rettigheten til uttale seg om alle forhold som angår barnet.

Det at barnets beste er et grunnleggende hensyn, betyr at dette hensynet skal tillegges større vekt enn andre hensyn, og det skal mye til for å sette det til side. Innholdet i vurderingen av barnets beste må også komme tydelig frem og dokumenteres i behandlingen av saken. Og hvordan de ulike momentene er vektet i begrunnelsen når det fattes et vedtak skal forklares.

I behandlingen skal barnets beste vurderes ut i fra barnets situasjon og behov, uavhengig av økonomi. Dette gjelder også for fylkesmannen og direktorater. Å finne ut av hva som er det beste for barn, krever at en virkelig må undersøke og lytte til barnet (jfr. veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen)

Videre refereres det til helsepersonelloven, «Det er ikke lov til å gi annen type behandling enn den de er selv klassifisert for å gi.»

Til sist vil jeg nevne loven om folkehelsearbeid som trådte i kraft 1. januar 2012, og som er en del av samhandlingsreformen og legger vekt på at en skal jobbe sammen om felles mål. Loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

Loven legger til rette for politisk forankring av folkehelsearbeidet, med vekt på langsiktig og systematisk innsats. Loven retter seg mot alle forvaltningsnivåer i kommunen, og for samordning på tvers av sektorer.

Loven trekker frem 5 grunnleggende prinsipp for arbeidet:

prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller
«helse i alt vi gjør» (Health in All Policies)
bærekraftig utvikling
«Føre var» prinsippet
«Medvirknings» prinsippet

Det vil si at kommuen skal fremme helse i alle de oppgaver og med de virkemidler de har(jfr. regjerningen.no). Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen, og de faktorer som påvirker helsetilstanden. Dette betyr barnas psykiske og fysiske helse på skolen, i nærmiljø m.m., men også helsen til familier, foreldre, voksne, enslige, og eldre.

Denne kunnskapen om utfordringene i folkets helse i kommunen, skal legges til grunn i arbeidet med planstrategi, og som grunnlag for fastsetting av kommunens mål og strategier gjennom kommuneplanarbeidet. Det vil si at folkehelse skal påvirke alt arbeid.

Kommuneplan 2015-2027 fremmer folkehelse og «en fysisk aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle» som et av sine hovedsatsningsområder.

Videre satsninger er at «barn og unge vokser opp med god psykisk helse» og at «ansatte i kommunen skal opptre på en slik måte at de fremmer god psykisk helse hos barn og unge».

Uavhengig av rapport, plan, og budsjett, har politikerne før vedtak nå en plikt til å vurdere hva som er «barnets (barnas) beste» og verne om deres rettigheter i lys av barnekonvensjonen og Norges Grunnlov.

“Barnas beste” i samspill med “prinsipp for minste inngripen” og “det biologiske prinsipp”

“Barnas beste”-prinsippet skal også innlemme “det biologiske prinsipp” og “prinsipp for minste inngripen”. Det omhandler alle områder i barnas liv og skal være ledende der det er mulig med mindre det beviselig er utrygt for barnet, altså ikke til “barnets beste”.

Det skal ikke brukes skjønn knyttet til hva den voksne i arbeid med barna anser som barnets beste. Være seg skolens syn, helseansvarligs syn, barneverns syn og vurdering av “barnets beste” alene.

“Barnets beste” kan ikke på noen måte presses over på barnet eller påtvinges ved makt, pressmidler eller overdreven bruk av overtalelsesteknikk, trusler eller annen form for stress, eller skyldfølelse påført barnet. Å bruke løgn, selv om det kan “anses som en hvit løgn”, overfor barnet er også brudd på barnets rett.

Når det kommer til barnets rett til å vorde og bestemme over egen kropp må det være slik at hverken skolen gjennom lærere, helseansvarlig, eller rektor kan påvirke eller overtale barnet, presse eller på noen måte sette barnet i en vanskelig stressende situasjon tilknyttet valg som skal tas rundt barnas egen kropp og helse. Det være seg vaksinering eller annet inngrep, inklusive PCR-testing.

Det gjelder da spesielt barn over 16 år, med mindre vaksinene og eller det middel/medikament/inngrep som foreslås tilbudt barna er av/kan anses eksperimentell art og eller som en del av utprøving/testing/studie av et medikament eller preparat i befolkningen.

Barnet skal ha noe å si, men begge foreldrene må signere under samtykkeerklæring i tillegg til at barnet gir samtykke; for at samtykket skal være gyldig. Det gjelder i enda større grad fra alder 16 og nedover. Brudd på dette tilknyttet dagens Sars-CoV-2 vaksiner vil anses som en kriminell handling og vil måtte behandles i henhold til norske rettsprosesser og er potensielt en sak for EMD på et senere tidspunkt.

Samtykkeerklæringen er kun gyldig i det de foresatte OG barnet har fått tilstrekkelig, sannferdig og balansert informasjon til å ta et informert valg og barnet og de foresatte ikke på noen måte er utsatt for press eller trusler i forhold til dette informerte valget (Nürnbergkodeksen).

Det holder IKKE at kun en av foreldrene underskriver ved for eksempel nødgodkjente koronavaksiner og informasjonen som er utgitt fra skolene og FHI har så langt brutt informasjonsplikten og definisjon av et informert valg på svært grovt vis tilknyttet vaksiner av den art vi snakker om her.

Årsak til at det informerte valg er brutt og dermed ikke kan anses tilstede er følgende:

– Høyt press og massesuggesjon, både fra regjeringens side, media, FHI, kommunenes smitteansvarlige og skolene/barnehagene overfor barna og de foresatte. Utallige eksempler på dette er godt dokumentert.

– Gruppepress blant barn gjør at barn som ledes av lærere til en gymsal eller busses til vaksinasjonssted i samlet flokk opplever sterkt gruppepress og dermed mister sitt informerte valg og føler seg utenfor, utilpass, og kan utsettes for mobbing av andre elever som har tatt vaksinene, med mindre de selv også gjør det. Årsaken til å la seg injisere kan da bli en annen enn omtanke og omsorg for egen helse.

– Høy grad av skremsel i media har påvirket barn og barnefamiliers psyke og underbevissthet i lang tid og fratatt dem evnen til å ta et balansert, informert valg.

– Informasjon fra FHI er svært mangelfull og gir ikke detaljert og grundig informasjon rundt potensielle bivirkninger/skader i kjølvann av vaksinen. FHI informerer heller ikke om de reelle farene rundt dødsfall etter vaksinering eller om at barna utsetter seg for inntil 50 ganger så høy risiko for dødsfall grunnet vaksinen enn risikoen for å dø av en koronainfeksjon.

– Skriv fra FHI undergraver risiko-elementene og underkommuniserer potensielle bivirkninger og skader tilknyttet vaksinene.

Disse områdene er ellers grundig dokumentert gjennom andre artikler og dokumenter på Barnevernsaksjonen.no sine artikkelarkiv, dokumentarkiv og videoarkiv.

Samtykkeerklæring fra barn mellom 16-18 år kan på grunnlag av dokumentasjon ikke anses gyldig da barna ikke har hatt noe forutsetning for et riktig informert valg/samtykke tilknyttet en eksperimentell vaksine. En vaksine der innholdet og alle ingrediensene i vaksinen ikke er kjent enda, en rekke ingredienser holdes fremdeles hemmelig av Pfizer og Moderna.

Det har også kommet inn noen svært dramatiske bivirkningsrapporter og vitner tilknyttet skader på barn og unge etter vaksinene som vil publiseres offentlig på nettsidens folkerapport der forøvrig alle typer rapporter tilknyttet barn og unge nå kan rapporteres inn og offentliggjøres som en del av folkestemmens frie ytring i henhold til Grunnlovens paragraf 100.

I tillegg dokumenteres det grundig artikkel ved navn “Er vaksinene det beste alternativ mot COVID 19 (Sars-Cov2) eller finnes andre gode alternativer?” at nød godkjennings kriteriene er brutt helt siden første vaksinedose ved å ignorere dokumentert effektive og trygge alternativer.

Det finnes alternative behandlinger til Covid-19, og Barnevernsaksjonen.no har samlet dem i denne artikkelen: “Er vaksinene det beste alternativ mot COVID 19 (Sars-Cov2) eller finnes andre gode alternativer?”

Kritikkverdig og ulovlig

Det er sterkt kritikkverdig og direkte ulovlig hvordan smitteverntiltakene nå er implementert og hvordan det hele har eskalert til et punkt der løsningen på det påståtte problem nå beviselig er blitt langt verre enn det faktiske problem.

At skoler og kommuner så lett innfører tiltak, uten å stille kritiske spørsmål til kommunens smittevernansvarlige eller direkte til fylkesansvarlige, er uansvarlig og potensielt kriminelt.

Det hjelper ikke å si at man ble feilinformert, eller at man ikke hadde ansvaret, når skaden først har skjedd Alle vil være ansvarlige for det de selv gjør.

Det er på høy tid for enhver voksen med stillinger i skole og barnehage,spesielt rektor på skolene, helseansvarlige og smittevernansvarlige, i tillegg til kommuneoverleger, leger, og fylkesleger, å stoppe opp, stille spørsmål, og stanse de inngripende og ulovlige tiltakene. Alle i disse yrkene er ansvarlige og vil kunne bli holdt ansvarlig for sine handlinger.