Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Gransking av barnevernet i Samnanger

Gransking av barnevernet i Samnanger

 

Etter langvarig misnøye med barnevernet i Samnanger ble advokatfirmaet Kyrre bedt om å granske barnevernet i kommunen. Rapporten fra 18.12.2013 ligger her: https://www.samnanger.kommune.no/aktuelt/siste-nytt/granskingsrapport-barneverntenesta.aspx

Hendelsene forut beskrives i [1]. Tolkningen av granskingsrapporten spriker: [2,3].

Blant annet ble det gransket om det ble satt inn nok hjelpetiltak, kvaliteten på samarbeid mellom

barnevernet og andre instanser, det psykososiale miljø blant de ansatte, og hvordan familier med innvandrerbakgrunn behandles.


Formelt sett ser det meste ut til å være i orden. Barnevernet anvender et bredt spekter med hjelpetiltak, også i de omstridte tilfellene. Det er nok ressurser til hjelpetiltak, frister blir stort sett overholdt. De ansatte er fornøyd med jobben og med lederen.


Men under den rutinerte overflaten er ikke alt som det skal være. Barnevernlederen fremstår som formalistisk og lite kommunikasjonsvillig ovenfor andre instanser så som skolen, helsestasjon og eksterne samarbeidspartnere. Hvis han blir motsagt, kan han snakke nedsettende om vedkommende. Foreldrene oppfatter ham som arrogant, men dette inntrykk var avhengig av om deres barn ble omplassert eller om familien fikk effektiv hjelp.


De ansatte derimot oppfatter lederen som en god og tydelig leder. Begge deler kan være sanne, sier rapporten: ”Når rammene for hva som er korrekt praksis er tydelige, gir det rom for selvstendighet og meningsutveksling, så lenge rammene ikke utfordres. [...] Baksiden av en slik utvikling av arbeidsmiljøet kan være en lojalitet overfor leder og medarbeidere som er til hinder for nødvendige korrektiver.


Fremgangsmåter som personer utenfor tjenesten oppfatter som autoritære og krenkende, kan av ansatte oppleves som påkrevd fasthet for å ivareta arbeidsoppgaver og mål. En fare er at det kan oppstå en modelleffekt som påvirker flere medarbeideres kommunikasjonsstil, og som kanskje kan forklare at tjenesten som helhet av en del oppfattes som svært formell, med unødvendig begrenset åpenhet og lydhørhet.” (s.66)


Barnevernlederen er samtidig helse- og sosialleder. Denne organiseringen oppfatter flere, spesielt ansatte i helsetjenesten som uheldig. Har lederen styringsrett, fordi han er arbeidsgiver? I hvilken rolle opptrer han? Hva med taushetsplikten? Kan han bare bestemme at legen skal innkalle en familie til en medisinsk undersøkelse som legen ikke synes nødvendig, med det formål å gjennomføre en akuttovertakelse?


Rapporten fant ikke holdepunkter for at for få hjelpetiltak ble prøvd i de omstridte omsorgsovertakelsene. Men i ett tilfelle ble det hevdet at det var for mange hjelpetiltak på én gang, og at de ikke ble samordnet. Rapporten sier ”Når det skal vurderes hvor lenge det er forsvarlig å prøve ut hjelpetiltak i en situasjon hvor barna lever under alvorlig omsorgssvikt, vil varigheten primært måtte vurderes ut fra barnas behov for raskt å komme ut av en alvorlig omsorgssvikt-situasjon, og ikke hvor lang tid foreldre trenger for å nyttiggjøre seg hjelpen.” (s.50)


Dette er ikke betryggende i mine øyne. Var hjelpetiltakene bare en formalitet? Skal hjelpetiltak ikke gjennomføres på en slik måte at foreldrene kan nyttiggjøre seg dem?


Generelt ble det skrevet møtereferater etter ansvarsgruppemøter, men ikke alltid etter møte med foreldre og barna. Uriktigheter ble heller ikke korrigert. ”I noen saker med stor alvorlighetsgrad, og hvor det har vært sannsynlig at slike referater har kunnet bli benyttet som bevis, kan referatskrivers uriktige oppfatning eller tolking av møtedeltakeres utsagn føre til uheldige resultater” (s.45). Det er heller ikke betryggende. Barna ble som oftest spurt om sin mening, men ”barnevernet har valgt å se bort fra barns synsmåter i omsorgsovertakelsessaker, uten at det er vel begrunnet hvorfor barnets oppfatninger ikke er tillagt vekt” (s.58). Er også samtaler med barn bare en formalitet?


Det ble gransket om familier med innvandrerbakgrunn ble behandlet annerledes enn etnisk norske. Svaret er nei. Etter min mening var svaret gitt allerede ut fra forutsetningen at norske og ikke-norske barn skal behandles likt: ”Behovet for inngripen overfor en familie på grunn av fysisk korreks eller avstraffelse vil avhenge av voldens karakter. I mange tilfeller vil mindre omfattende fysisk avstraffelse føre til at foreldre veiledes om at dette ikke er akseptabelt etter norsk lov og kultur. Er volden grov, vil akuttplassering og omsorgsovertakelse kunne bli resultatet selv om foreldre ikke har mottatt noen veiledning. Fører veiledning ikke frem, vil dette kunne være et moment i vurderingen av omsorgsovertakelse” (s.68).


I de omstridte tilfellene ble foreldrene klart informert om norske standarder for barneoppdragelse, gjennom introduksjonskurset for flyktninger, individuell veiledning, og slektningers kommentarer. Men er veiledning på kontoret nok?


Innvandrerfamiliene ble ikke informert om at de kunne la seg bistå av en advokat gjennom alle trinn i barnevernsaken.


Noen steder kan man sette spørsmålstegn ved argumentasjonsmåten som unnskylder barnevernet. Når det gjaldt det omstridte omfanget av hjelpetiltak foran omsorgsovertakelse, og unødvendig akuttvedtak, henviser granskerne til at fylkesnemnd og alle ankeinstanser ikke fant noe klanderverdig. Dette er en sirkulær argumentasjon. Når barnevernet leverer saken til fylkesnemnda, argumenterer de som regel for sitt syn: omsorgsovertakelse. Foreldrene (spesielt de utenlandske) har ingen forutsetninger til å motsi de barnevernfaglige avveielsene, det gjør ofte deres advokater heller ikke. Dermed får heller ikke fylkesnemnd den nødvendige positive informasjonen om foreldrene, eller informasjon om barnevernets unnlatelser.

Hvis da advokatene bak granskingen tar fylkesnemnds opprettholdelse av barnevernets vedtak til inntekt for barnevernets fremgangsmåter, så blir det sirkulært. Da har barnevernet alltid rett når fylkesnemnda gir dem rett. Det er i over 85% av tilfellene.


Uansett kom det gjennom intervjuer og arkivmateriale frem en rekke fakta, som ikke akkurat avkrefter de opprinnelige påstandene om arroganse og uetisk opptreden.


[1] ”Frikjenner barnevernsleiar”, Bergens Tidende, 03.04.2013, http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Frikjenner-barnevernsleiar-2871444.html

[2] ”Rapport med sterk kritikk av barnevernet i Samnanger”, Bergens Tidende, 18.12.2013, http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rapport-med-sterk-kritikk-Aav-barnevernet-i-Samnanger-3026169.html

[3] ”Granskere frikjenner barnevernet”, Fontene, 07.01.2014, http://fontene.no/forsiden/granskere_frikjenner_barnevernet_233864.html

 

 

MO

2542
Kategori:
Presse & nyheter

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

492425