Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Demonstrerer mot barnevernet.

Tilbakemelding på en avisartikkel  i Hallingdølen 10.12.13

"Demonstrerer mot barnevernet»

Som advokat har jeg beskjeftiget meg med barnevernssaker i nærmere 20 år. Ovennevnte artikkel foranlediget disse ordene. Det bør fremgå at det er min oppleving som har betydning for det jeg skriver. Min oppleving gjelder det barnevernet ofte kaller «tunge» barnevernssaker.

Det bør også vektlegges at meningsytringa ikke må oppfattes som et innlegg mot noen. 

Om kommunen er stor eller liten har mindre interesse. På det viktigste av alle områder er nok sunt bondevett langt mer viktig enn den såkalte spisskompetansen alle snakker om. Penger kan være moro. Unger er livet.

De fleksible og gode løsningene jeg har erfart har alltid vært i småkommunene. Her vil det som regel alltid kunne gjennomføres en langt raskere tilbakeføring og legges opp til en skånsom løsning for barn som har foreldre som sliter.

Dette innlegget handler delvis om barnevernets uredelighet i saksbehandlingen; noe jeg synes er usigelig trist.


***

Etter at en barnevernssak kommer «innenfor barnevernets dører» skjer ofte følgende:

Det blir drøftet og fattet en beslutning om hva som skal skje. Undersøkelsessak åpnes. Det skrives referat om at det skal undersøkes og eventuelt forsøkes hjelpetiltak dersom det er nødvendig. Men den uuttalte forutsetningen for saken er allerede tatt.

Ofte fortelles foreldrene at de kan ha stor nytte av at en støtteperson kommer inn i hjemmet for å rettlede og se på samspillet mellom barn og foreldrene. Foreldrene som er drevet av følelser som sinne mot barnevernet, redsel for å miste barna, ikke være gode nok, sluker naturlig nok agnet rått. Dette fremstår som det rene spill for galleriet.

Støttepersonen kommer tilbake til barnevernet (etter noen møter med familien) med budskapet at her bør det settes i gang hjelpetiltak, f.eks. ved at gutten får støtteperson 3 ganger i uken eller leksehjelp 4 ganger i uken. Barnevernet konkluderer nå som regel i at hjelpetiltak iverksettes eller at sak legges opp til en omsorgsovertagelsessak uten hjelpetiltak da slike anses uhensiktsmessige; den alvorlige situasjonen tatt i betraktning.

Dersom barnet er lite kan det settes i verk plassering på mødrehjem. Ordningen er såpass stygg at jeg vanskelig kan forså at den eksisterer. Her oppholder mor og barn seg i alt fra noen uker til for eksempel 6 måneder. Konklusjon fra disse stedene er altfor ofte klar muligens med en undertone av tvil. Mor og mor far er så uansvarlig og samspillet med barnet så

Det finnes dessverre institusjoner som barnevernet nytter seg barnehjem med og uten innlåsing.

Med denne uttalelsen går barnevernet til fylkesnemnda. Barnevernet har nå så god sak at de svært sjelden taper. Men noen ganger oppnevner fylkesmannen, sin egen sakkyndig. Sakkyndigverdenen er liten, så faren for at de 2 sakkyndige kjenner hverandre/har vært studievenner osv., osv.

Konklusjonen fra disse er som regel den samme men med noe avvikende premisser. Fylkesnemnda kan nå sjelden gjøre noe annet enn å sitere de sakkyndiges uttalelser, utdype disse, komme med noen generelle betraktninger og gi sin tilslutning til «ekspertene». Ankeadganger blir ofte den reneste sandpåstrøing kun egnet til å gi foreldrene falske forhåpninger. ***

Ingen av oss strekker til som foreldre. Dårlig samvittighet har det vært mye av.

Det barnevernet aldri har tatt inn over seg er at det er bedre å vokse opp med «dårlige biologiske foreldre» (jeg mener her «dårlige» i betydningen foreldre som ikke alltid strekker til) enn omsorgspersoner uten familietilknytning vil dette fortsette. Forskingen synes klar men den vil ingen i etaten feste lit til.

Dette er en meget trist historie. I dag utbetales det store summer i erstatning for feil barnevernet har gjort eller for andre feilvurderinger. Til tross for dette forsetter vi som før. Når advokaten snakker med 15 åringer sier ungdommen ofte, «hadde bare ikke barnevernet blanda seg inn».

Til tross for dette har jeg aldri sett uenighet i barnevernets papirer blant de tilsette om veien videre framover eller om et så inngripende tiltak virkelig er nødvendig. Slik enighet innenfor samme etat har jeg aldri sett. Derimot har jeg sett usedvanlige mange saksbehandlerskifter i barnevernet. Om det er noen sammenheng vet jeg ikke.

Vi må ha et barnevern som ser verdien i å være sammen med foreldrene dag og natt. Dette gjelder selv om foreldrene er langt fra idealforeldre; hvis slike finnes.

Akuttvedtak er en sak for seg og har vært så mange ganger omtalt i media at jeg lar det ligge nå.

  • Advokat Jon-Terje Hagenlund, Advokathjelpen AS, Røyken Næringshage
  • Barnevernet, eller et barnevernlignende organ, må ethvert sivilisert samfunn ha. Barna må alltid ha førsterangen; uansett. Den som er uenig med meg i det, skyt seg selv i foten.

  •  dårlig at det enten bør legges opp til en fylkesnemndsak og/eller eller at barnet før akuttfjernes fra foreldrene på mødrehjemmet. Disse stedene fremstår som de rene institusjonene i omsorgsovertagelsens tjeneste.

  •  Terje Hagen Publisert: 19.12.13 

  •  Artikkel i Hallingdølen 10.12.2013.

2421
Kategori:
Presse & nyheter

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

479427