Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Up

Kvalitetssikring

Her kan du finne dokumenter relatert til kvalitetssikring og kvalitetskontroll av barnevernskjeden. Du vil også kunne finne her  artikler rundt ledelse, arbeidsmiljø og HMS forskrifter relatert til barnevernskjeden.

KVALITETSSIKRING AV SAKSBEHANDLINGEN I FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER


Arbeidsgruppen fikk ifølge oppnevningsbrevet av 4. mai 2001 dette mandatet:

 

"Regionaliseringen av landets fylkesnemnder har avdekket et behov for å legge opp til en mer ensartet saksbehandling. Dette vil sikre en større grad av rettsenhet samtidig som man vil gjøre systemet mer forutsigbart for brukerne. En større grad av harmonisering av saksbehandlingen vil i økonomisk sammenheng også være mer rasjonell.

 

Mandatet for gruppen vil være å vurdere

 

forhold knyttet til saksbehandlingen for fylkesnemnda, herunder minimumskrav til innhold og presentasjonsform for kommunens saksfremlegg i den enkelte sakstype, særlig i saker etter barnevernloven

fylkesnemndas rolle og funksjon i saksforberedelsen

hvordan sikre at fylkesnemnda fungerer som team og kollegialt organ

rutiner og form m.m. knyttet til

formøte med nemnda

forhandlingsmøte

drøftingsmøte

vedtaksmøte

særskilt om forenklet behandling

de sakkyndiges og leges rolle i saksbehandlingen, herunder også krav til de sakkyndiges kompetanse

 

1.1             Ajourføring 2010

 

Kvalitetssikringsmanualen har siden utarbeidelsen fungert som et sentralt verktøy for saksbehandlingen i fylkesnemndene. Den gir en oversiktlig og grundig innføring for den nyansatte, og er et praktisk oppslagsverk for den erfarne medarbeider. Gjennom dette arbeidet ble de viktigste reglene om prosessen i fylkesnemndene samlet i ett dokument, noe som har bidratt til en mer enhetlig behandling i landets fylkesnemnder. Vel så viktig innebar manualen at det ble tatt en del veivalg på et område som i stor grad var uregulert


Trumfkort og puslespill:
Hvordan barnevernstjenesten argumenterer
om omsorgssvikt

Elisabeth BackeHansen
Utvikling av tiltak i samarbeid med familien er en sentral, politisk målsetting
for et moderne barnevern, og skjer ofte. Men hva «barnets beste» skal være
vil likevel være omstridt. Det er et kraftfelt der faglige vurderinger, moral og
verdier lett kommer i konflikt med hverandre. Samtidig skal de alle tas
hensyn til i diskusjonene om hva for avvikende omsorg for barn er. Mange
år i barnevernet, både som praktiker og forsker, har selvsagt lært meg at det
ikke finnes enkle svar på disse dilemmaene. Det er vanskelig å ta riktige
beslutninger i barnevernssaker, og umulig å unngå at feil skjer. Derfor er det
også tvingende nødvendig å utvikle kompetanse som gjør beslutningsprosessen
mer håndterlig for barnevernets ansatte, slik at beslutningene blir
så riktige som mulig med det grunnlaget som finnes.

Min påstand er at det å
ta beslutninger krever kompetanse som må læres på linje med annen, profesjonell
kunnskap. En måte å gjøre dette på, er å anvende lærdom fra beslutningsteori.
Det skal jeg gjøre i dag, med barnevernstjenestens argumentasjon
i saker som gjelder omsorgsovertakelse av små barn som «case».

Her  er  noen  sitater:

Side 128
 
"I trumfkortsakene avhang beskrivelsene av barna av om det var
beskrevet utviklings- eller funksjonsproblemer for deres del. Stort sett var
informasjonen generell og fortolkende, i mindre grad konkret og beskrivende.
Dette reflekterer nok at barnevernstjenesten stort sett ikke kjente barna
spesielt godt i disse sakene, men var avhengig av beskrivelser og vurderinger
fra andre."

 

"Beskrivelsene av hjelpetiltakene som hadde vært prøvd besto i å referere

det som var forsøkt, med sikte på å etablere en konsensus om at barnevernstjenesten
hadde gjort sitt for å bedre barnets omsorgssituasjon. Dette er
igjen en vesentlig forutsetning når omsorgsovertakelse skal rettferdiggjøres."
side 129:

"Generelt ble det
argumentert for at barnas omsorgssituasjon var ustabil, utrygg og uforutsigbar.
I tillegg ble det fastslått av hjelpetiltak ikke hadde ført fram fordi
foreldrene, særlig mor, ikke hadde gjort sin del av jobben. Med andre ord
kunne ikke manglende effekt av hjelpetiltakene tilskrives at barnevernstjenesten
hadde vært lemfeldig."

 
"I trumfkortsakene var heller ikke denne matchingen veldig eksplisitt.
Stort sett ble det trukket forbindelseslinjer mellom en ustabil, utrygg og
uforutsigbar omsorgssituasjon og foreldrenes rusmisbruk. Hvis barna hadde
problemer, ble disse igjen forbundet med rusmisbruket.
I halvparten av disse sakene ble det heller ikke argumentert eksplisitt
om de hjelpetiltakene som var forsøkt. Manglende effekt ble bare tilskrevet
mødrenes rusmisbruk.
I puslespillsakene ble det derimot trukket direkte forbindelseslinjer
mellom barnets for dårlige omsorgssituasjon og foreldrenes, særlig mødrenes
utilstrekkelige omsorgsevne. Det skjedde også mer direkte koblinger
mellom beskrivelsene av barnas omsorgssituasjon og lovens bestemmelser.
Dessuten ble eksempler som styrket barnevernstjenestens argumentasjon
ytterligere brukt i mye større grad. Når hjelpetiltak ble diskutert, ble også
omfang og varighet av tiltakene trukket inn. Dette plasserte ansvaret enda
tydeligere på foreldrene, særlig mødrene, for at tiltakene ikke hadde virket
etter hensikten."
 
 

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

492478