Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Up

Psykologi

Her finner du dokumenter som omfattes av begrepet psykologi. Det kan være artikler rundt diagnoser, det kan være artikler rundt sakkyndige, mellommenneskelige forhold, etikk og moral, personlighetstrekk som psykopati, narsissisme med mer. Vi vil se på barnevernspedagogens roller i maktposisjoner og misbruk av makt også i denne setting.

Denne artikkelen er skrevet av Einar Salvesen, en sakkyndig psykolog om sakkyndige rapporter og hvordan de ofte blir utført, samt konsekvensene som følger. Dette er en særdeles viktig artikkel og bør leses av alle med interesse innenfor rettssikkerhet, menneskerett, sakkyndig rapporter og barnas beste.

Offentlig oppnevnte psykologer har uforholdsmessig stor makt i barnevernssaker. Sakkyndigrapportens dårlig funderte slutninger følger sakene gjennom rettsapparatet med store konsekvenser for de som blir berørt.

Foreldrefintlighet


En studie:

Oppgaven tar sikte på å beskrive  den nye foreslåtte og omdiskuterte diagnosen foreldrefiendtlighetssyndrom (forkortet PAS)

 

Syndromet beskriver hovedsaklig barn som utviser et mønster med  nedrakking mot en forelder, en kampanje som savner faktisk grunnlag.

 

Opphavsmannen til  begrepet PAS, Richard A. Gardener  mener dette hovedsaklig forekommer i saker  ved  barnefordelingssaker.

 

 

Forklaringer på individuelle forskjeller i tilknytningsmønstre hos barn og voksne
Konklusjon
At god og sensitiv omsorg er bra for barn, trenger man ingen referanser for å påstå.
Men prosessene i utviklingen fram til voksen alder er ikke så fastlagte som man iblant kan få inntrykk av. Mest av
alt må det være klart at sammenhenger rundt tilknytning er komplekse, og at når man skal vurdere den individuelle variasjonen
i det vi kaller tilknytningsatferd, må man ta med i beregningen at mye av variasjonen skyldes arvelige egenskaper i
tillegg til god omsorg.
Iboende egenskaper både hos barn og voksne spiller inn i samspillprossesser med erfaringer som påvirker tilknytningstrygghet, enten det
er i form av temperament hos barn, personlighet hos voksne, eller målt som genetisk variasjon.
Dette betyr at man i det  kliniske arbeidet må ta hensyn både til omsorgsmiljø og til iboende egenskaper.
Spesielt i omsorgsdelen i forebyggende arbeid er det viktig å huske på at til tross
for et felles ønske om at mest mulig legges til rette for en god tidlig start i livet, er det ikke en og samme form for omsorg
som er best for alle, og den gode spedbarnsomsorgen gir ikke full garanti for
senere positiv utvikling.
Slike betraktninger er viktige for økt teoretisk forståelse for det kompliserte samspillet som
ligger til grunn for utviklingsprosesser og endringspotensialer, for hvordan en person i sitt livsløp utvikler seg til en trygg
eller utrygg person.

 

Undersøkelse av sakkyndige utredninger

Sakkyndighetsrollens funksjon i fylkesnemnda og andre rettsinstanser i barnevernsaker er ikke problematisert.
Det er for eksempel ikke stilt spørsmål om hva slags relasjoner det er mellom barnevern og sakkyndige. Både retten, fylkesnemnda og barnevernstjenesten tar utgangspunkt i det samme utvalg av sakkyndige.
De samme sakkyndige psykologer tar vanligvis oppdrag både fra barneverntjenesten og domstolen. I motsetning til den private part, har barneverntjenesten ansvar for å fremme saken for nemnda og følgelig også ansvar for å få den opplyst(§7-3).
I praksis er det slik at fylkesnemnda sjelden oppnevner sakkyndige(Havik,2000:67), og Barne - og familiedepartementet har anbefalt at dette bare bør skje unntaksvis når ”leder finner saken mangelfullt utredet i spørsmål som krever særskilt sakkyndighet”(Rundskriv av 5.januar 1993 i NOU 1995:23:15). Barneverntjenesten får dermed en annen stilling enn den private part i saker om omsorgovertakelse.
Når det gjelder den private parts mulighet til å engasjere sakkyndig, beskrives det av sakkyndige psykologer og myndigheter som en subjektiv mulighet til å styrke egen sak(Reigstad 1994, NOU 1995:23, Backe- Hansen 2003). Spørsmålet er om ikke også barneverntjenesten kan antas å gjøre det samme.

Hvorfor utvikler noen barn utrygg tilknytning?

 

Artikkel  hentet  fra Tidsskrift for Norsk Psykologforening

 

At god og sensitiv omsorg er bra for barn, trenger man ingen referanser for å påstå. Men prosessene i utviklingen fram til voksen alder er ikke så fastlagte som man iblant kan få inntrykk av

 

Til tross for et felles ønske om at mest mulig legges til rette for en god tidlig start i livet, er ikke en og samme form for omsorg best for alle

 

Psykolog Joar Tranøy har valgt å fortelle om hvilken makt Psykolloger har i forbindelse med Barnevernssaker.

Avisutklippet  her  er  fra Bergens tidene. 

Men er også  gjengitt i  psykologtidskriftet hvor man også finner en artikkel  av  psykolog Einar Salvesen.

 

 
 

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

492476