Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Barnets Rettigheter


Barnevernet i Norge snakker mye om «Barnets Beste». Jeg vil snakke litt om «Barnets Rett».

Den europeiske Menneskerettighetskommisjonen har satt ord på en del rettigheter for mennesker (Menneskerettskonvensjonen), og FN har laget en egen variant for barn (Barnekonvensjonen).

Barnekonvensjonen var den vi fikk høre om fra Tøffe Tøfflus i Jul i Skomakergata – «Alle barn har rett til…osv», og er laget av over 50 forskjellige organisasjoner som jobber for barns rettigheter og «Barnets Beste».

Den ble vedtatt i FN i 1989 og inkorporert i Norsk lov i 2003. Grunnloven sier at Menneskerettighetskonvensjonen og Barnekonvensjonen har forrang over Norsk lov der disse kommer i konflikt. Det betyr at hvis Norsk lov og Barnekonvensjonen ikke sier det samme, så skal Barnekonvensjonen benyttes.

Barnekonvensjonen i sin helhet finnes her.


Jeg vil ta for meg noen artikler som jeg syns er viktige i forhold til Barnevernet.


Artikkel 3 - Barnets beste

1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige

eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter
eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.

Hva er barnets beste??

Det Biologiske Prinsipp sier at barnets beste er å vokse opp sammen med foreldrene. Dette ser vi hos  alle dyr på jorden siden tidenes morgen. Foreldrene tar vare på sine barn til de er store nok til å ta vare på seg selv. Blant dyrene går foreldrene ofte så langt at de tar livet av andres avkom for i større grad å sikre overlevelse av sitt eget. Alle som har stebarn vet at man ikke er i stand til å elske dem slik man elsker sine egne. Blir man satt i en situasjon hvor man MÅ velge, vil egne barn alltid ha forrang over stebarna.

Hva da når BEGGE foreldrene ikke er de biologiske?

Er det da rart at vi får forskingsrapporter som sier at dette ødelegger barn? Det finnes tilsvarende rapport fra USA som gir nøyaktig samme resultat. Den forteller at de barna som blir i «dårlige» hjem blir «bedre» voksne enn de som kommer i fosterhjem.. Er da fosterhjem «barnets beste»?

Artikkel 7 - Retten til navn og nasjonalitet

1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen

ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt

det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.


Her sier barnekonvensjonen at barn og foreldre hører sammen. De har også «rett til å kjenne sine foreldre», mens barnevernet aller helst vil ødelegge alle bånd. De reduserer antall besøk, og varigheten på disse. De nekter telefonkontakt, FB, Skype eller andre kommunikasjonskanaler – selv for barn opp i 15-16 års alder.. Disse skulle da være i stand til å velge slikt selv?

Artikkel 8 -Bevaring av identitet

1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin

identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent
av loven, uten ulovlig innblanding.

Barn og deres foreldre skal ikke skilles. Hvis det er allikevel er nødvendig å skille dem, skal barn og deres biologiske foreldre ikke hindres i kontakt som er bra for barnet. Når barnevernet krever – og får gjennom – samvær 4 ganger i året, 3 timer med tilsyn, så er dette et direkte brudd på denne artikkelen.

Artikkel 9 - Foreldreomsorg/ikke-atskillelse fra foreldre

1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot

deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt
rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler,
beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets
beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks.
ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom
foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet
skal bo.

Barnevernet er ikke kompetent til å treffe slike beslutninger. Her sitter mange unge mennesker uten relevant livserfaring, uten egne barn og med makt til å ødelegge familier. Det er uvanlig høyt sykefravær og stor gjennomtrekk i etaten. I og med at de kan bruke makt, og velger å utøve den, vil de trolig møte mange truende situasjoner. Utdanningen er ensidig, og fra hovedsakelig en kilde, Kari Killèn. Dermed tilbys ikke flere forklaringen enn hennes. Når man sitter og blir drillet i å finne tegn på omsorgssvikt gjennom utdanningen, så vil man sannsynligvis ikke se annet. Hvis en far gir sitt barn en klem, vil de fleste tenke at det er «god kontakt mellom far og barn». Med «omsorgssviktbrillene» på, kan dette fort bli «mistanke om incest». Situasjonen er lik, det er øynene som ser som utgjør forskjellen.


Barnevernet  er ikke underlagt rettslig prøving av to grunner:

1.    Det finnes ikke reelle straffetiltak hvis Barnevernet gjør feil. Det verste de kan få er dagsbøter hvis de går over tiden. Dette er heller ikke straff til Barnevernet, det er kommunen som får bøtene.

2.    Alle saker som omhandler omsorgsovertakelse skal behandles i Fylkesnemda. Dette er ikke en rettslig instans, det er et forvaltningsorgan. Ergo er alle beslutninger som er tatt av Fylkesnemnd pr definisjon ikke lovlige. Når vi først er inne på fylkesnemnder, så finnes det en kvalitetshåndbok for disse. Den avslutter med å pålegge alle fylkesnemnder å fylle ut 4 kvalitetsskjema for hver sak de avslutter. Så vidt meg bekjent har INGEN fylkesnemdbeslutninger undergått denne kontroll, og er derfor ulovlige.


Artikkel 12 - Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i

enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett.

Barnevernstjenesten hører nesten aldri på barna. Når barn ber om å få lov til å komme hjem til sine foreldre blir de ikke hørt. Når de snakker om mishandling i fosterhjem blir de heller ikke hørt. Deres  stemme blir heller ikke hørt i domstolene når det er snakk om rettslig behandling av Barnevernssaker. Deres behov blir ikke sett, for det er ingen som hører på barna eller tar dem på alvor. Det har også kommet frem historier om regelrett «kjøp» av barna. Barnevernstjenesten har kanskje en svak sak, og foreldrene presser for å få barna hjem. BVT vet at de sannsynligvis må gi fra seg barnet. Da kan de f. eks. love barnet at hvis de blir i fosterhjemmet skal de få hund, eller hest eller noe annet de har lyst på. Dermed velger barna vekk biologisk familie til fordel for hesten. Det er da manipulasjon av barn.


Artikkel 16 - Privatliv, ære, omdømme

1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt

privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige
angrep mot sin ære eller sitt omdømme.

Hva er det barnevernet gjør, om ikke «ulovlig innblanding i barnets privatliv», når de med politiet som medhjelpere kommer inn i et hjem og tar med barnet på et rom for seg selv for avhør, uten verge, uten dokumentasjon på hva som blir sagt?

Eller når de fjerner et barn fra hjemmet basert på synsing og tolkning av hendelser som ikke har bakgrunn i det virkelige liv?

Artikkel 35 - Vern mot bortføring, salg og handel

Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale

tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe
som helst formål og på noen som helst måte.

Handel med barn kan være litt vanskelig å bevise, men logisk sett henger det sammen.

Det er store økonomiske overføringer fra stat til kommune når det gjelder barnevern.  Det er også andre økonomiske fordeler.

Se bare her:

Når en familie blir fosterforeldre får de en jobb. Det betyr mindre arbeidsledighet i kommunen. Det betyr at flere familier får inntekt, og det skaper økte skatteinntekter. Det gir også økt kjøpekraft blant kommunens innbyggere, som igjen gir økt overskudd i lokalt næringsliv som igjen gir økte skatteinntekter.


Når det gjelder statlige overføringer, så ligger de (pr. 2011) på kroner 809 for hjelpetiltak i hjemmet. For fosterhjem er det 1120, for institusjon er det 7574. Disse summene gjelder pr. døgn, pr. barn.


Med alt dette i bakhodet er det ikke vanskelig å forstå hvorfor kommuner ikke vil blande seg inn i Barnevernets anliggender.  De jobber jo tross alt for «barnas beste» OG skaper store inntekter til kommunen.


Men i og med at det er store summer involvert, så bryter Norge også med artikkel 35 i Barnekonvensjonen, for det blir i praksis overføring av barn for økonomisk gevinst – eller salg, om du vil.


Dette er bare noen få historier og eksempler på hvordan Barnevernet i Norge bryter lover og regler, hvordan de bryter med Menneskerettighetskonvensjonen og Barnekonvensjonen, hvordan de ødelegger familier i sin iver etter å «hjelpe» barn som sliter.


Et velfungerende barnevern verner familien, støtter og setter foreldrene i stand til å ta vare på barna sine.  Er det overgrep det er snakk om, så ta vekk overgriperen og sett den andre forelderen i stand til å ta vare på barna. Hvis ingen av foreldrene er i stand til å ta vare på barna, så la annen slekt ta over omsorgen mens foreldrene kommer seg på bena. Først da har vi et barnevern som verner barn!


Skrevet av Ståle Falch


Relaterte artikler:
Forskningsrapport fra NIBR - Norsk Institutt for By og Regionsforskning
Kunnskapsmangel - ødelegger barn for livet!
Omsorgsovertakelse: Barns psykiske helse i faresonen
Overgrep i barnevernet, 52 dommer, minst 1500 ofre
FAKTAPUNKTER BARNEVERNSAKSJONEN.no PDF
Avdekker barnevernets skjulte språkmakt
Lagring av informasjon hos barnevernet

3253

Underskriftkampanje

 
1897
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

508522