Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Annonymitet i medias fremstilling av barnevernsaker






Denne artikkelen tar for seg media og annonymitet ovenfor foreldrene. I flere saker er det her alvorlige brudd som kan skade foreldrene, barnet og saken i etterkent.


Er svært viktig tema rundt dette rettet mot media, barnevernere og involverte foreldre i en barnevernssak.

Annonymitet og medias ansvar
Journalister burde konsekvent bevare alle parters anonymitet ved fremstilling av barnevernsaker i media, selv om foreldre ønsker å snakke i eget navn.




Barneverntjenestens fremste argument for ikke å kommentere enkeltsaker er at en detaljert fremstilling vil skade barnets og foreldres omdømme. Det er et tungtveiende argument.


Ved anonymisering av alle parter, også kommunen og ved mindre presise angivelser av barnas alder,
 vil personene ikke bli gjenkjent av andre enn dem selv. Skulle barnevern, til tross for at foreldrene løste dem fra taushetsplikten, fortsette å holde seg tause, må de finne bedre argumenter enn barnets beste.


Hvis de kommenterer saken, vil det føre til en bedre forståelse av barnevernets og foreldrenes argumenter. Et eksempel til etterfølgelse er Romerikes Blads fremstilling
av saken om "jenta fra Gambia" i 2006 og 2007 (lenkesamling her - Les mer )


Her kom både barnevernet, jenta, og hennes pårørende til ordet og fikk løst opp i en stor misforståelse.


Journalisten fikk her rollen som initiativtager til familieråd.

Farlig ryktespredning
Et skrekkeksempel er Svanhild-saken i 2002 og 2003 (lenkesamling her - Les mer)


Kan kritikken som media fikk etterpå ha ført til at media ble veldig forsiktig med å ta opp barnevernsaker der foreldre føler seg urettferdig behandlet, fordi en altfor detaljert fremstilling
og graving i rykter ville skade partene?



En annen grunn for å bevare foreldres anonymitet er at også de foreldrene som hadde gode erfaringer med barnevernet vil da kunne fremlegge sine erfaringer uten å røpe sin befatning med barnevernet. 

Også etter at saken er blitt ferdig skrevet om, burde journalisten holde et øye med familien.
 Ofte tolker barnevernet foreldres kritikk som aggressivitet. Det kan bli et nytt kapittel.



I Raundalen-rapporten NOU 2012:5 står det i kap 4.6.3 at vurderinger og avveininger av barnevernets forskjellige prinsipper skal være styrt blant annet av endringer i kulturelle normer. Hvis samfunnet skal kunne gi tilbakemelding om barnevernets tolkning av dets normer, må det bli informert om barnevernets vurderinger i enkeltsaker.

Skrevet av 

M.O., 08.07.2013

 

1965
Kategori:
Medierelatert

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

479371