Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Trumfkort og puslespill - Barnevernets argumentasjon


Trumfkort og puslespill: Hvordan barnevernstjenesten argumenterer rundt omsorgssvikt

 

Norsk institutt for forskning om oppvekst,velferd og aldring NOVA laget i 2005 en rapport. Den er en hyllest til Karin Killèn og et jubileumstidsskrift for henne (rapport 7/05)

 


Når man kommer til del III i rapporten finner man følgende:
 

Trumfkort og puslespill:

Hvordan barnevernstjenesten argumenterer om omsorgssvikt

Her begynner Elisabeth BackeHansen, som har mange års erfaring i barnevernet sitt bidrag til rapporten med følgende:

 

"Utvikling av tiltak i samarbeid med familien er en sentral, politisk målsetting for et moderne barnevern, og skjer ofte. Men hva «barnets beste» skal være vil likevel være omstridt. Det er et kraftfelt der faglige vurderinger, moral og verdier lett kommer i konflikt med hverandre. Samtidig skal de alle tas hensyn til i diskusjonene om hva for avvikende omsorg for barn er. Mange år i barnevernet, både som praktiker og forsker, har selvsagt lært meg at det ikke finnes enkle svar på disse dilemmaene. Det er vanskelig å ta riktige beslutninger i barnevernssaker, og umulig å unngå at feil skjer. Derfor er det også tvingende nødvendig å utvikle kompetanse som gjør beslutningsprosessen mer håndterlig for barnevernets ansatte, slik at beslutningene blir

så riktige som mulig med det grunnlaget som finnes."

 

Hun etterlyser altså en kompetanseutvikling for å gjøre de riktige beslutningene.

Hun skriver videre:

"Min påstand er at det å ta beslutninger krever kompetanse som må læres på linje med annen, profesjonell kunnskap. En måte å gjøre dette på, er å anvende lærdom fra beslutningsteori. Det skal jeg gjøre i dag, med barnevernstjenestens argumentasjon i saker som gjelder omsorgsovertakelse av små barn som «case»."

 

Det sies at omsorgsovertakelse er "siste utvei" og skal først forekomme etter at alle andre

muligheter er prøvd ut.


Barnevernlovens § 4-4 omhandler hjelpetiltak, og det er den enkelte kommune som skal tilby disse til brukerne.

"Beskrivelsene av hjelpetiltakene som hadde vært prøvd besto i å referere det som var forsøkt, med sikte på å etablere en konsensus om at barnevernstjenesten hadde gjort sitt for å bedre barnets omsorgssituasjon. Dette er igjen en vesentlig forutsetning når omsorgsovertakelse skal rettferdiggjøres."(side 129)


At forfatteren bruker ordene "trumfkort" og "puslespill" er jo ganske godt beskrivende

"I trumfkortsakene avhang beskrivelsene av barna av om det var beskrevet utviklings- eller funksjonsproblemer for deres del. Stort sett var informasjonen generell og fortolkende, i mindre grad konkret og beskrivende. Dette reflekterer nok at barnevernstjenesten stort sett ikke kjente barna spesielt godt i disse sakene, men var avhengig av beskrivelser og vurderinger fra andre." (side 128)


Kjenner man dette igjen i praksis? Innhenting av informasjon om barnet i barnehage og helsestasjon? "Generelt ble det argumentert for at barnas omsorgssituasjon var ustabil, utrygg og uforutsigbar. I tillegg ble det fastslått av hjelpetiltak ikke hadde ført fram fordi foreldrene, særlig mor, ikke hadde gjort sin del av jobben. Med andre ord kunne ikke manglende effekt av hjelpetiltakene tilskrives at barnevernstjenesten"

Hvilke hjelpetiltak er vanligvis brukt? og hvem skal vurdere effekten av disse?
Skal et barns reaksjoner i barnehage tilskrives foreldrenes omsorgskompetanse?

 

"I trumfkortsakene var heller ikke denne matchingen veldig eksplisitt. Stort sett ble det trukket forbindelseslinjer mellom en ustabil, utrygg og uforutsigbar omsorgssituasjon og foreldrenes rusmisbruk. Hvis barna hadde problemer, ble disse igjen forbundet med rusmisbruket. I halvparten av disse sakene ble det heller ikke argumentert eksplisitt om de hjelpetiltakene som var forsøkt. Manglende effekt ble bare tilskrevet mødrenes rusmisbruk."

 

Her er det ene og alene tatt for seg rusmisbruk, men man ser også mange saker hvor foreldrene får en psykisk diagnose av barnevernets ansatte. Dette argumenteres også med når det gjelder en uforutsigbar omsorgssituasjon, og da ofte med fare for omsorgssvikt i framtiden. 
 

"I puslespillsakene ble det derimot trukket direkte forbindelseslinjer mellom barnets for dårlige omsorgssituasjon og foreldrenes, særlig mødrenes utilstrekkelige omsorgsevne. Det skjedde også mer direkte koblinger mellom beskrivelsene av barnas omsorgssituasjon og lovens bestemmelser.

Dessuten ble eksempler som styrket barnevernstjenestens argumentasjon ytterligere brukt i mye større grad. Når hjelpetiltak ble diskutert, ble også omfang og varighet av tiltakene trukket inn. Dette plasserte ansvaret enda tydeligere på foreldrene, særlig mødrene, for at tiltakene ikke hadde virket etter hensikten."

Hvordan kan vi få til en slik kompetanse økning? Skal vi tillate at barn blir flyttet bort fra sine egne ut fra slike forutsetninger som gjøres når barnevernet ikke har den beste kompetansen, men må ty til slike feilaktige metoder for å til slutt kunne si at vi har nådd vårt mål, barnet er plassert i fosterhjem, og det er "barnets beste"? 

Er da målet nådd? Eller bør trenden snu slik at foreldrene selv faktisk får et eget trumfkort, nemlig at barnets beste faktisk er det lovens intensjon sier..... å få vokse opp hos sine egne foreldre. 

Det er ikke fantasien som setter stopper for hvilke hjelpetiltak som skal prøves, men kommunenes velvilje til å betale for dem .  


Du finner hele rapporten som et vedlegg under denne artikelen og relaterte artikler. 

 

 

 


 
Vedlegg
Download this file (562_1trumfkort og puslespill (1).pdf)562_1trumfkort og puslespill (1).pdf[ ]2013-10-16 09:09
3737
Kategori:
Kvalitetssikring

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

479443