Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Lagring av informasjon hos barnevernet




Verden er for tiden opprørt over den omfattende datalagringen hos amerikanske sikkerhetstjenester. Vi er mindre opptatt over datalagringen hos barnevernet. Men hvor får de informasjonen fra, hvor lenge og hvordan lagrer de den?

I barne- og likestillingsdepartementets rundskriv Q-24 ”Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten” [1] står det om oppbevaring av taushetsbelagte opplysninger i kap 9.2: "Alle relevante opplysninger i en barnevernsak bør av hensyn til barnet bevares for fremtiden. Opplysninger bør derfor som regel oppbevares i 80 år, like lenge som varigheten av taushetsplikten." Ubegrunnete bekymringsmeldinger kan makuleres umiddelbart, mens registrerte, henlagte bekymringsmeldinger lagres i ett år.

Hva er kildene?

Det er bekymringsmeldinger som ble undersøkt, opplysninger som ble innhentet i undersøkelsesfasen, sakkyndiges rapporter. Informasjonen som kommer frem i løpet av frivillige hjelpetiltak, kan bli oppbevart. Opplysninger fra helsepersonell som de blir pålagt å utlevere under undersøkelsen, kan bli oppbevart. Det har sin mening når det gjelder pedofile, men ikke opplysninger om forbigående psykiske sykdommer.

Offentlige myndigheter plikter ifølge barnevernloven (bvl) §6-4 av eget tiltak å gi opplysning til barnevernet når de har mistanke om at det er grunnlag for bvls tvangsparagrafer. Hvis ingen slik mistanke foreligger men bekymringsmelder mener barnet kunne trenge et hjelpetiltak, så foreligger ingen opplysningsplikt. Her kan den ansatte spørre foreldrene om samtykke før kontakten med barnevernet. Hvor mange barnehageansatte og lærere vet det?

Offentlige myndigheter kan bli pålagt å gi opplysninger til barnevernet (bvl §6-4). Ifølge rundskriv Q-24 Kap 8.4 må barnevernet presisere hva de vil ha utlevert. Men da en lege ikke etterkom pålegget fordi det var for upresist, fikk kommunen pålegg av fylkesmannen om å utlevere informasjonen, [2] og [3]. Hvilken lege tør heretter å spørre om presiseringer?

Det hender barnevernet bruker informasjon fra avsluttede saker [4]. Det er forståelig når en ny bekymringsmelding bekrefter en eldre bekymringsmelding. Men så var ikke tilfelle i [4].

Hvordan brukes informasjonen?
Informasjon brukes i undersøkelser for å avgjøre om saken kan henlegges, om det trengs hjelpetiltak eller omsorgstiltak (tvangstiltak). De kan brukes under hjelpetiltak i samarbeid med andre etater (og der flyter det heller for lite informasjon). De brukes også til saksforberedelse i fylkesnemnda. Tilsyn skal ha tilgang. Arkiverte saker kan gjennomgås for senere erstatning. Det meste av bruken er fornuftig, men det kan forekomme misbruk av informasjon eller bruk til andre formål enn da den ble innsamlet. Spesielt er det ingenting som hindrer barnevernet i å bruke opplysninger gitt under hjelpetiltak, til å forberede et omsorgsvedtak.

Det vil føre for langt å oppgi kriteriene for omsorgsvedtak. Det trenger ikke være vold og seksuell misbruk, det kan være en samling av risiko- og beskyttelsesfaktorer som etter en helhetlig vurdering ”gjør det overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet” (bvl §4-12 d). I denne sammenheng kan det brukes omsorgssvikt under forelderens egen oppvekst [5, 6] (som i det rapporterte tilfellet ikke en gang var sann), psykisk lidelse diagnostisert av en sosionom uten psykiatrisk utdanning [4], en 20 år gammel spiseforstyrrelse [7]. Denne type informasjon kan bli lagret i 80 år og kan bli gjenbrukt ved neste bekymringsmelding.

Siden barnevernet langtidslagrer dokumenter, skulle man forvente at de er seg bevisst en slags holdbarhetsdato. Det er ikke alltid tilfelle, som [7] beretter. Her ble det ikke undersøkt nærmere om den psykiske sykdommen fra 20 år siden fortsatt var aktuell. Det vurderes heller ikke alltid om forholdene som førte til bekymring og omsorgsovertakelse kan rettes i løpet av et hjelpetiltak, se [5,6].

Rettelsesmuligheter
Man kan ifølge personopplysningsloven §27 kreve å få rettet feil i dokumenter. Til dette må man vite at dokumentet eksisterer. Hvilke foreldre vet at de har krav på en skriftlig sluttrapport fra en undersøkelse, at de har krav til innsyn i de fleste dokumenter (selv om det tar tid å få dem), og at de har krav på å få mangler og feil rettet?

Alle dokumenter utlevert til fylkesnemnd i en tvangssak må også utleveres parten. Rundskriv Q-24 Kap. 5 unntar interne dokumenter, som ikke er brukt i fylkesnemnd, dokumenter som kan skade foreldrenes forhold til sine nærmeste, og andre fra utleveringen. Disse er det altså ikke mulig å rette. Det skjedde muligens hos [4].


Ifølge helsepersonelloven §43 mulig kan en pasient kreve sletting av helseopplysninger når disse åpenbart ikke lenger er relevante. Kravet kan avslås, men med begrunnelse. Strafferegisterloven §6 oppgir ”holdbarhetsdatoer” for forskjellige typer dommer til bruk i politiattester. Da burde det være mulig å kreve sletting av data hos barnevernet som man heller ikke lenger er relevante, eller sågar pålegge barnevernet å slette visse type dokumenter selv, f. eks. etter avsluttede hjelpetiltak. Barnevernet kan da ennå forbeholde seg retten å avslå sletting med begrunnel se.

Man kan innvende at de siterte avisartiklene er enkelttilfeller. Men holdt sammen med mangelfull lov, juridisk tolkning som går i barnevernets favør, og til tider mangelfull kompetanse, kan det forekomme langt flere tilfeller av misbruk av dokumenter og informasjon.

[1] Q-24 ”Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten”, http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rundskriv/2005/barnevernet-og-taushetsplikten-opplysnin.html
[2] Barnevernet nektes innsyn, Gudbrandsdølen Dagningen, 25.06.2013, http://www.gd.no/nyheter/article6728792.ece
[3] Fylkesmannen roter det til, Gudbrandsdølen Dagningen, 25.06.2013, http://www.gd.no/nyheter/article6728828.ece
[4] Sa jeg var psykisk syk, Agderavisen, 14.09.2011
http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=13277

[5] Omsorgsovertakelse kunngjort på Facebook, Byavisa, 02.10.2012
http://byavisa.no/2012/10/02/omsorgsovertakelse-kunngjort-pa-facebook-for-mor-visste/

[6] Katrine fikk tilbake omsorgen, Byavisa, 27.11.2012 http://byavisa.no/2012/11/27/katrine-fikk-tilbake-omsorgen/
[7] Ble fratatt barna på grunn av 20 år gammel journal, 30.12.2012
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/ble-fratatt-barna-paa-grunn-av-20-aar-gammel-journal-3935568.html


M.O., 5.7.2013

6295
Kategori:
Annet

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

491585