Spydspissaksjonen med hånden på hjertet

Barnevernet vil ikke se, snakke, høre

Mail til barneombudet/Hjermann (2012)



familie sort_hvitt_annonym17.  februar  2012 skrev  Nina Witoszec  en  historie om  to barn i aftenposten som kalles Godhetens tyranni og  beskriver  en skrekkhistorie om hvordan  hun opplever  barnevernet i norge  slik:

"
I hver institusjon som er del av et stort, mektig system lurer et totalitært regime -  et potensielt politbyrå som foreskriver normer og fordriver innlevelse og medfølelse. Dette er like sant i autokratier som i demokratier. Nylig har jeg erfart at det også gjelder i det sagnomsuste norske godhetsregimet."

 


    Hennes  fremstilling  ble  så kritissert  av  barneombudet som dengang  var  Reidar Hjermand i en artikkel

 

Barneombudets kritikk av Nina Witoszeks ytring om barnevernet





sakkyndig 
psykolog   Einar C. Salvesen  som  har mye erfaring  med  barnevernssaker  både som sakkyndig og  dommer  skrev  så  denne  artikkelen som  ble publisert  i aftenposten, men den ble også  sendt som mail  til barneombudet:



Barneombudet/ Reidar Hiermann 


Nina Witoszeks påpekninger om totalitære trekk ved «det norske godhetsregimet», belyst gjennom en omsorgsovertakelse fra barnevernets side, har blitt møtt med sterk kritikk fra deg som barneombud. Hun skal være uetterettlig, og hun «kommer med karakteristikker som på usedvanlig hatefull måte karakteriserer mennesker». Hun bruker sterke ord og vendinger som hverdags-stalinisme og barnekonfiskering. Du anfører at etiske retningslinjer, tilsyns-ordninger, og uavhengige organer som skal godkjenne omsorgsovertakelse forventes å være sikringsmekanismer som skal hindre «justismord».


For undertegnede, som har vært involvert i en rekke barnevernssaker som sakkyndig, fagdommer, veileder m.m., er imidlertid Witoszeks fremstilling en langt større del av den norske virkelighet en det du synes å være klar over: I sitt møte med en sak der barnevernet har overtatt omsorgen for to barn, blir hun plutselig stilt overfor en virkelighet som hun med sin sunne fornuft og sitt vitenskapelige skjønn reagerer på med vantro. De «Forfjamsete naboene» som selv fremstår som oppegående, erfarne omsorgspersoner får et blikk inn i en verden som du åpenbart ikke tror eksisterer i vårt velmenende lille land.   


Vi vet det finnes mange tilfeller der det er nødvendig at myndighetsorganer griper inn og tar omsorgen for barn, og der barnevernet skjøtter sine oppgaver på beste måte. Hvor dramatisk og traumatisk omsorgsovertakelse oppleves av familiene som rammes kan imidlertid ikke overvurderes. Bortsett fra bruk av tvang i psykiatrien, finnes det knapt noe annet område i vårt samfunn der staten griper inn så fundamentalt i menneskers privat-sfære.


Barnevernets oppgave er derfor særdeles krevende og fordrer høy kompetanse på en rekke områder. Denne kompetansen er langt oftere enn vi forventer fraværende i de intervensjons- og undersøkelsesprosesser som kreves i forbindelse med omsorgsovertakelse. Det fattes dårlig funderte beslutninger som rammer de involverte meget hardt. Konklusjoner trekkes på grunnlag av antakelser og på et altfor tynt observasjonsgrunnlag, gode alternative tiltak uteblir, og den store ustoppelige kvernen – som altfor sjelden lar seg snu - blir igangsatt.


Det er et rettssikkerhetsproblem at Barnevernet står som godt betalende oppdragsgivere for de sakkyndige psykologene som i første omgang skal sikre at barnevernets vedtak er fattet på rett grunnlag.  Ofte har de sakkyndige et svakt observasjonsgrunnlag å bygge sine konklusjoner på. Samtidig er deres definisjonsmakt i rettsalen meget stor. Dommeren slutter å utøve eget godt juridisk skjønn, og den ene dårlig funderte beslutningen bygger på den annen.


Når du som  barneombud kritiserer Witoszek for ikke å bygge på fakta i den saken hun anfører som grunn-laget for sin kritikk, er du tydeligvis i den tro at faktagrunnlaget er bredere enn det hun antyder, og at rettsvesenet i alle tilfelle fungerer uavhengig.  Med andre ord går du ut fra at den faglige og vitenskapelige kompetanse og gode skjønn ivaretas gjennom barnevernets lovpålagte tilnærming kombinert med de øvrige instansers innspill og ansvar som skal tre i kraft i løpet av slike prosesser.  Slik vil du nok gjerne ha tillitt til at systemet fungerer, men undertegnedes erfaring er dessverre altfor ofte en helt annen. Witoszeks fremstilling er ikke fremmed for oss fag-personer som har gått enkeltsaker nærmere etter i sømmene og sett hvordan sikrings-mekanismene i realiteten fungerer.


En del familier, norske så vel som utenlandske rammes.  Særlig hardt er det for de familier som ikke har store ressurser, hverken økonomisk eller sosialt til å føre sin egen sak og få gehør for denne gjennom retts-apparatet. Det er på høy tid med en kritisk gjennomgang, ikke bare av barnevernets arbeid og kompetanse, men like mye av de sakkyndiges metodebruk og observasjonsgrunnlag, deres frie status i forhold til oppdragsgiver, samt av rettsvesenets uavhengighet.


Som et eksempel på kompetansesvikt i alle ledd i systemet som skal kvalitetsikte omsorgsovertakelse vil jeg skissere elementer fra en sak undertegnede hadde sakkyndig funksjon: Barnevernet hadde gått til omsorgsovertakelse for to barn 9 og 4. Mor gikk til sak etter er sak for å få barna tilbake.  Etter 3 år i fosterhjem, og hvor mor hadde tapt i alle rettsinstanser så langt, kom saken opp i nemda for annen gang. Barnevernet med støtte fra rettsoppnevnt sakkyndig hadde lagt ned påstand om fortsatt omsorgsovertakelse. Sakkyndig konkluderte i sin rapport med at mor hadde en kronisk personlighetsforstyrrelse som gjør henne psykisk ustabil uten endringspotensiale og uegnet som omsorgsperson. Videre het det at mor var arbeidssky og mangler evne til å samarbeide. Foruten å opprettholde omsorgsovertakelsen ville sakkyndig at besøk fra mor skulle innstilles i årene fremover, dette for å unngå retraumatisering møte med mor kunne forårsake for barna. Som sakkyndig vitne for privat part vurderte jeg dokumentasjonen i saken, samt mors omsorgsevne. Dokumentasjonen og ikke minst sakkyndiges rapport, fremstod etter min vurdering som teoretiserende og spekulativ, med observasjonsgrunnlag og belegg for at mor ikke hadde tilstrekkelig omsorgsevne til å ivareta sine barn som svært mangelfull. Min vurdering av mor på grunnlag av møter og komparentoplysninger tilsa tilbakeføring. Barna ble tilbakeført (3 mot 2 stemmer). Dette er 3 år siden. Jeg har fulgt opp i etterkant og barnevernets og sakkyndiges vurderinger og konklusjoner har vist seg å ha lite med realitetene å gjøre: Mor har ingen tegn på personlighetsforstyrrelse, enn si psykisk ubalanse. Hun får gode skussmål fra samtlige arbeidsgivere, og fra begge barnas lærere, ikke minst i forhold til samarbeidsevne. Barna har en god tilknytning til mor. De uttrykker lettelse ved å være tilbakeført. Det fremgår at de har en del tunge tanker og følelser, mareritt m.m. knyttet til omsorgsovertakelsen. På spørsmål til eldstejenta som nå er 15, om hun savner fosterhjemmet sier hun: «Nei, jeg savner ikke fosterhjemmet. Jeg får vondt i magen når jeg tenker på dem.  Jeg gråt meg i søvn hver kveld. Jeg følte meg veldig ensom der (i fosterhjemmet) men det hjalp at lillesøster var der….. også at vennene kom på besøk. De forstod meg jo. Det gjorde ikke R og I (fosterforeldrene)».  I forbindelse med barnas uro og reaksjoner knyttet til besøk fra mor i fosterhjemmet, og fortolket som uttrykk for retraumatisering fra sakkyndiges side,  spurte jeg om hvorfor hun ble så urolig dagene før mor skulle komme på besøk: «Jeg gruet meg til at vi skulle skilles igjen og det var så fært!».

 

Vi er i denne saken vitne til alvorlige feilvurderinger av mor og barnas beste gjennom samtlige kontrolledd vi har i slike saker.  I denne saken var barna usedvanlig heldige. At rettens flertall ikke tok til følge de 3 tidligere domsavsigelser eller fulgte barnevernets og den oppnevnte sakkyndiges råd,  men valgte å ta et sakkyndig vitnes vurdering, oppnevnt av privat part, til følge er uvanlig. Det hører med til historien at verken barnevernet eller sakkyndige til tross for oppfordring fra undertegnede, ikke har vært villige til å ha dialogmøter med mor i etterkant. Sakkyndig , som til nå har hatt over 70 saker i sin relativt unge karriere,  henviser til at hun har kontaktet Barnesakkyndig  kommisjon, samt psykologforeningen om dette, og på bakgrunn av disse samtalene fant hun ingen grunn til å delta i et slikt møte med mor.  (Selv ville jeg bøyet meg i støvet for at mor i det hele tatt hadde vært villig til å sette seg rundt bordet med meg om jeg hadde gjort så katastrofale feil i mitt virke som vi her var vitne til). Poenget er at det eneste unike med denne saken er at barna ble tilbakeført – de øvrige elementer i saken som validitetsvikt m.m. er dessverre velkjente for oss som befatter oss med dette feltet.  

 

Witozek skriver i sin kronikk 17 februar: I hver institusjon som er del av et stort, mektig system lurer et totalitært regime – et potensielt politbyrå som foreskriver normer og fordriver innlevelse og medfølelse». Dette er godt tenkt og godt sagt, dessverre spikeren på hodet. Det ville være naivt, også fra et barneombuds side, ikke å anerkjenne at dette også skjer i Norge.  Witoszek bidrar her til å reise en viktig debatt som ikke bør stilne før vi ser realitetene i øynene og tør se kritisk på inkompetanse og maktkonstellasjoner i vårt eget samfunn. Jeg spør ikke lenger meg selv om det faktisk er slik, jeg spør om hvorfor vi med et historisk sett enestående utgangspunkt ikke er kommet lenger enn vi er?

 

I etterkant av ditt motinnlegg mot Witozeks kronikk i Aftenposten i forbindelse med omsorgsovertakelse ble det jeg her har skrevet publisert i aftenposten i nedkortet form som debattinnlegg. Jeg kan vanskelig tenke meg en viktigere sak for et barneombud enn de overgrep vi er vitne til mot barn og deres familier gjennom omsorgsovertakelsesprosesser slik de i mange tilfeller finner sted i vårt land.


MVH

Einar C. Salvesen

 

4063
Kategori:
Annet

Underskriftkampanje

 
1894
signaturer
Signer kampanjen

Innsamlingsaksjon

Aksjonen er alene drevet av private donasjoner og bidrag. Vi garanterer at alle donasjoner blir brukt til sakens formål.

Få oppdateringer

Besøkende

492432